Vi er nå inne i en periode som i hovedsak kommer til å handle om cruise på Amazonas. Grunnen til det er at vi har sendt avgårde reiseglade Reinhardt på cruise – og han kommer til å blogge, ta bilder og video, snakke med folk ombord og dele fra sin opplevelse på dette cruiset. Alt for å dele med våre kjære blogglesere.
Han er på et cruise med de fantastiske båtene til Azamara Club Cruises – og bildene vi har både i bloggheaderen vår og som vi deler på vår facebookside, det er alle bilder fra cruise med disse skipene.
Del 1 av hans reiserapporter kan du lese her, del 2 finner du her, del 3 finner du her, del 4 her, del 5 finner du her, del 6 her, del 7 her, del 8 her, del 9 her, del 10 finner du her og del 11 her;
Jeg har nå satt meg godt til rette på dekk 10 med macen min. Det har dukket opp forfriskninger i glasset, og jeg venter på at Casablanca Steel Band skal sette i gang, etterfulgt av Rock the Boat Dance Show. Det må såklart være litt show når vi nå endelig har kommet til Barbados!
Denne gang er showet på båten flyttet ut på dekk 9, der man også finner pool og poolbar. Vi ankom Barbados ca. kl. 16 i dag. Etter nok en avslappende formiddag på båten, sneik vi oss inn i havnebassenget med en presisjon som man bare kan ta av seg hatten for. De som jobber på broa førte cruiseskipet sakte, men sikkert inn, for her inne i havna på Barbados ligger skipene så tett som i en småbåthavn. En trenger litt kunnskap og erfaring når man skal legge til et skip som er 180 meter langt og 25 meter bredt. Når det også en netto tonnasje på 30,277 tar det litt tid å få stoppet Azamara Journey. Skipet er ikke stort i dagens cruisemålestokk, men jeg og flere andre ombord, ble likevel stumme av beundring da de la til skipet uten noe hjelp av taubåt.
Etter en liten sjekk av vår faste blindpassasjer gresshoppen Lars (som etter flere dager ombord fortsatt stortrives godt på dekk 9), var jeg klar for Bridgetown, Barbados. Et ettermiddagsbesøk vel og merke, men artig uansett. Det er et pulserende liv overt alt i byen. Her er det full rulle i butikkene, på veien, i barene, på bussholdeplassen – for ikke å snakke om på taxistasjonen.
Full rulle var muligens en litt feil beskrivelse, det bikker vel mere over mot organisert kaos… Alt ispedd et smil, et par vitser og høy musikk. Musikken bør absolutt nevnes. Den spilles overalt, på høyt volum, og her spilles alle mulige moderne stilarter. Da kreves det at man hever stemmen en smule om man i hele tatt skal klare å få betalt et par flipp-flopps i butikken.
Når først solen har gått ned her på Barbados blir det veldig fort mørkt, og da snakker vi bekkmørkt!
Vi ble også fulgt at et kraftig regnvær inn havnen med Azamara Journey, men det kom aldri så langt som til land. Dessverre ser det ut som at det kan bli litt utrygt i morgen. Det vil kanskje si første dag med ordentlig regn på hele cruiset. Det er noe å se tilbake på det når man skal overleve november måned tilbake i Norge. Nå er det bare å nyte litt steel drums, spise en god matbit og gjøre seg klar for Zipline i morgen, noe som vil bli Zipline for andre gang i mitt liv! Sist gang var kun for et par uker siden i Lincoln New Hampshire.